Tjæresandreservene til Statoil ligger dypt nede i grunnen. Derfor er overflateutvinning ikke aktuelt. Statoil vil bruke metoden Steam Assisted Gravity Drainage, SAGD. Denne metoden ser ikke like destruktiv ut som overflateutvinning, men SAGD er betraktelig mer energikrevende og vil føre til fragmentering og industrialisering av nesten hele området.
Den høye energibruken i SAGD-utvinningen fører til enorme CO2-utslipp. På norsk sokkel har Statoil et gjennomsnittlig utslipp på 7,8 kilo CO2 per fat olje. I Canada forventer man per i dag utslipp på over 100 kilo CO2 per fat olje. Minst. Statoil har uttalte ambisjoner om å få ned energibruken og dermed også CO2-utslippene, men selskapet har ikke satt noen konkrete krav til hvor lave utslipp de skal oppnå for å gå videre med tjæresandutvinningen.
Tjæresandsatsingen er en stor investering for selskapet, på et helt nytt felt, med teknologi som ikke Statoil kjenner til fra før. Det er også i en helt annen klasse av miljøkonsekvenser. Selskapet hadde tidligere en profil som et ansvarlig og “miljøvennlig” olje- og energiselskap – på grunn av investeringen i tjæresand stryker de nå på flere seriøse investorers miljø og bærekraftkriterier.
Heisann!
Jeg kjøpte én aksje i Statoil i fjor med tanke på Vieiestatoil-kampanjen deres, og nå som Statoils generalforsamling igjen nærmer seg, ville jeg finne ut av hvordan jeg kan gi dere fullmakt til å stemme for meg ved denne.
Jeg hadde satt pris på svar.
Mvh. Robert Glastad.