For å kunne nå målet om mindre enn to graders global oppvarming, må de verste fossile ressursene forbli i bakken. Norge er kjent for å spille en positiv rolle i klimaforhandlingene, men for å beholde vår klimatroverdighet internasjonalt må vi også feie for egen dør: Første skritt er å trekke Norge og Statoil ut av tjæresanden.
I USA har massive protester ført til at Obama har lagt planene om en tjæresandrørledning fra Canada til Texas på is. Vårt mål er samme engasjement og lederskap i Norge.

Møt opp foran Stortinget i Oslo, ved Domkirken i Stavanger og Festplassen i Bergen 28. november kl 18:00 og krev at Norge må trekke seg ut av tjæresand.

Vi eier Statoil! – og SKAL få Norge ut av tjæresanden!

Finn ut mer om tjæresand.

Meld deg på ditt lokale arrangement og følg med hva som skjer:

Følg eventet i Oslo på facebook.

Følg eventet i Stavanger på facebook.

Følg eventet i Bergen på facebook.

Følg eventet i Trondheim på facebook

Oppropet som krever at norge trekker seg ut av tjæresand:

Statoils satsing på tjæresand undergraver Norges troverdighet som miljønasjon. Regjering og storting må ta ansvar nå!

I årets klimaforhandlinger i Durban skal verdens ledere igjen drøfte en ny global klimaavtale, og hvordan man unngår mer enn 2 graders global oppvarming. Et viktig tiltak for klodens klima er å la ukonvensjonelle oljeressurser forbli i bakken.

Statoils investeringer i ukonvensjonelle energikilder som tjæresand er verken forenlig med en ambisiøs norsk eller internasjonal klimapolitikk. Statoil må bli en del av klimaløsningen, ikke problemet.

Staten eier 67 % av aksjene i Statoil og har ansvar for selskapets fortsatte deltakelse i tjæresandindustrien, en industri som aldri vil bli bærekraftig. Utvinningen er skadelig for både klimaet, naturressursene, dyrelivet og lokalbefolkningen. Urfolkssamfunn rammes særskilt.

Både Statoils og Norges omdømme står på spill. Som aktør i tjæresandindustrien opptrer Norge med en utålelig dobbeltmoral både i klimapolitikken og som foregangsland for urfolks rettigheter.

Vi krever at Stortinget, regjeringen og statsministeren gjør det som er nødvendig for å trekke Statoil og Norge ut av tjæresand nå.

Med hilsen
Arbeidernes Ungdomsfylking, Attac, Bellona, Besteforeldrenes klimaaksjon, Changemaker, Concerned Scientists Norway, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Ungdom, Kristelig Folkeparti, Kristelig Folkepartis Ungdom, Mellomkirkelig Råd, Miljøpartiet De Grønne, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norsk klimanettverk, Rødt, Rød Ungdom, Samisk kirkeråd, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Spire, Unge Venstre, Utviklingsfondet, Unio, Venstre og WWF.

Oslo, 28. november 2011.

Generalforsamlingen i Statoil skal i kveld ta stilling til følgende forslag fra Greenpeace og WWF:

“Utvinning av canadisk tjæresand er en strategisk satsing som:

1. har store negative klima-, miljø – og sosiale konsekvenser,
2. ikke er forenlig med Statoils vedtatte retningslinjer for bærekraftig utvikling og miljø, og
3. skader Statoils troverdighet og omdømme, og innebærer en finansiell risiko for eierne.

Utvinningen av canadisk tjæresand er heller ikke forenlig med den internasjonale målsettingen om å holde den globale temperaturøkningen under to grader. Det er derfor ikke i aksjonærenes langsiktige interesse at Statoil fortsetter med utvinning av olje fra tjæresand.
Statoil skal trekke seg ut av tjæresandutvinning i Canada.”

Du kan følge generalforsamlingen direkte her.

Styret har i sitt tilsvar anbefalt generalforsamlingen å si nei til forslaget.

Staten kan styre Statoil, men Regjeringen påstår at Staten ikke kan og ikke vil. Sannheten er at Staten både kan og vil styre, men ikke i åpenhet. Vi ser resultatet: Profitt foran miljø, kortsiktig tjæresandsgevinst foran langsiktig ren energi-satsing. Regjeringen ønsker ingen offentlig debatt om hvordan Statoil styres. Derfor villeder den Stortinget.

Olje- og energidepartementet forvalter majoriteten av aksjene i Statoil på vegne av det norske folk. Med Stoltenbergs støtte, har Olje- og energiminister Riis Johansen ført Stortinget bak lyset. Riis Johansen har skriftlig påstått at det følger av loven at majoriteten på Statoils generalforsamling ikke kan instruere styret. Det er en skam at en slik statsråd får fortsette.

Dette er selskapsrettslig barnelærdom: Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Generalforsamlingen kan gi rettslig bindende pålegg til styret om selskapets generelle strategi og i enkeltsaker. Allmennaksjeloven verken tillater eller forbyr uformelle møter mellom aksjonær og selskapet. Det er vanlig praksis med slike møter, og retningslinjene for god selskapsstyring anbefaler dialog mellom aksjonær og selskap i tillegg til kommunikasjonen som skjer på generalforsamlingen.  Når majoritetsaksjonæren kun bruker slike møter til å styre Statoil, styrer den Statoil i det skjulte.

Det finnes grenser for hvor langt generalforsamlingen kan gå: Den skal ikke instruere styret så hyppig i enkeltsaker at den overtar styrets rolle. Vi er ikke i nærheten av denne grensen. Statoils generalforsamling kan trygt instruere styret i en enkeltsak av stor strategisk betydning som tjæresandsprosjektet. At styret da nok ville gå av, illustrerer at styret har vært vant til en passiv majoritetsaksjonær.

Når Staten som majoritetsaksjonær er passiv, er Norges største selskap og et av de større oljeselskapene i verden offisielt uten aksjonærstyring.  Stoltenberg er fornøyd med dette. Etter at hans statsråd var blitt presset fra skanse til skanse etter tåkeleggingen om at Staten ikke kan styre Statoil, gikk Stoltenberg ut og sa at han ikke vil styre Statoil.

Dette liker styret i Statoil. Styret gjorde det klart i vår at de ville ha seg frabedt innblanding fra generalforsamlingen: Det var ikke i ”samsvar med vanlig praksis”. Det er ingenting i Statoils vedtekter eller i Statoils egen erklæring om eierstyring og selskapsledelse som tilsier at ikke generalforsamlingen skulle ta stilling til et strategisk viktig prosjekt. På generalforsamlingen måtte derfor styret beklage ordbruken. Skaden var skjedd – Riis Johansen, Stoltenberg og Statoils eget styre hadde til sammen greid å forhindre debatten som både stortingsrepresentanter og minoritetsaksjonærer ønsket.

Statoil har kunnet fortsette å styre seg selv, og Regjeringen har kunnet fortsette å late som om det ikke er motstrid mellom den offisielt erklærte miljø- og klimapolitikken og Statens handlemåte som majoritetsaksjonær i et av verdens største oljeselskaper.

Det er ingen grunn til å tro at Regjeringen ikke kjenner sitt eget rettslige handlingsrom. Når Staten først sier at den ikke kan styre Statoil, og så at den ikke vil styre Statoil, så er det fordi den ikke lyst til å si høyt hva slags verdier den indirekte styrer Statoil etter. Folketrygdfondets angrep på minoritetsaksjonærene fra WWF og Greenpeace viser at fondet foretrekker det slik. En paradoksal holdning fra et folketrygdfond, som nettopp bør ha et langsiktig perspektiv, og på tvers av internasjonal corporate governance for institusjonelle investorer. Uansett: Det er Regjeringen som majoritetsaksjonær som har makten i Statoil, og det er på tide at Regjeringen forteller oss hva den, på vegne av det norske folk, vil med selskapet. Les mer her.

- Regjeringen må bruke Statoil og andre statlig kontrollerte selskaper som redskaper til å løse problemer, ikke til å skape enda flere, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson.
Statoils neste store oppkjøp kan bli et selskap som driver utvinning av skiferolje, skriver Dagens Næringsliv i dag. Skiferolje er en ukonvensjonell oljekilde som gir svært høye utslipp og høyt energiforbruk for hver liter bensin. I produksjonen presser man rent fysisk olje ut av stein.

- Dette kan bli en ny tjæresand-skandale.  Regjeringen må stanse konsernsjef Helge Lund før han bruker enda flere av Statoils milliarder til å ødelegge klimaet, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson.

- Fullt kaos om statlig styring
Flere saker den siste tiden har vist at regjeringen mangler konsekvens i spørsmål om styring av selskaper og offentlige virksomheter, mener WWF-sjefen.

- Statkraft får ikke bruke overskuddet sitt til å investere i fornybar energi. Norske politikere reiser verden rundt for å verne regnskog og få på plass en internasjonal klimaavtale, men oljefondet investerer stadig mer penger i kinesisk kullkraft. Da konsernsjef Helge Lund ville legge ned Statoils satsing på fornybar energi, fikk han korreks gjennom media av både statsmininster Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Terje Riis Johansen. Altså er det mulig for politikerne å styre et selskap som Statoil når de bare vil. Men samtidig får Statoil lov å investere i tjæresand, og nå risikerer vi altså at de roter seg ned i skiferolje også. Her må noen rydde opp, og de som rydder må tenke på klima og miljø, sier Rasmus Hansson.

- Undergraver norsk og global politikk
- Vi kan ikke la de mektigste aktørene i det norske samfunnet drive direkte undergraving av de målene både norske og internasjonale politkere har satt. Statoils investeringer i kanadisk oljesand er et eksempel på en strategisk satsning som undergraver hovedmålet i både regjeringens og internasjonal klimapolitkk. En verden hvor investeringene i tjæresand blir lønnsomme er en verden hvor den globale oppvarmingen vil overstige 2 grader. En ny satsing på skiferolje kan gjøre vondt enda verre, sier Rasmus Hansson.

- Vi trenger flaggskip
Regjeringen har varslet en ny stortingsmelding om statlig eierskap. Da må de bruke anledningen til å utforme en klimavennlig eierskapspolitikk, mener WWF-sjefen.
- Både Norge og verden trenger flaggskip i næringslivet som kan være drivkrefter i møte med klimatrusselen og andre globale utfordringer. De statskontrollerte selskapene kan bli de flaggskipene vi trenger. Den varslede stortingsmeldingen må inneholde klarere krav til hvordan disse selskapene skal ivareta samfunnsansvar og bidra til samfunnsutvikling. Den må også klargjøre hvordan staten som majoritetsaksjonær skal sikre at dette skjer, sier Rasmus Hansson.

Seminar om offentlig eierskap
Sammen med Concerned Scientists Norway arrangerer WWF 28. september et seminar om offentlig eierskap. Tema for seminaret er hvordan man kan gjøre store, offentlig kontrollerte selskaper til ”flaggskip for fremtiden”. Seminaret er åpent for presse og publikum.

Les mer om seminaret her.

Dr. Schindlers funn dokumenterer det urbefolkningsgrupper og miljøbevegelsen lenge har påstått, men myndigheter og industri har prøvd å fortie: Tjæresandutvinningen fører til betydelige utslipp av farlige miljø- og helsekadelige stoffer som kvikksølv, arsenikk, bly og kadmium, sier Rasmus Hansson.

Kvikksølv, bly og kadmium
Tjæresandforekomstene i den kanadiske delstaten Alberta er den største reserven av olje i verden, nest etter Midtøsten. I rapporten er det gjort grundige undersøkelser på tjæresandvirksomhetens påvirkning på naturen i områdene rundt. Miljøgifter som kvikksølv, arsenikk, bly og kadmium er blant 13 giftige stoffer som er funnet i elvesystemet i Atabasca.

Norge må ut!
Norske aktører er tungt til stede i kanadisk tjæresand gjennom Pensjonsfondets investeringer og Statoils direkte engasjement. Miljøgiftutslipp, klimakonsekvenser, naturskader og effekter for urbefolkningen i området ligger bak WWFs krav om at Statoil og Pensjonsfondet umiddelbart trekker seg ut av tjæresandområdene. Den nye rapporten styrker dette kravet, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson.

Statoil sier at de har kontroll på sin produksjon og vil redusere utslippene av forurensende stoffer. Men produktet Statoil leverer fra seg er fullt av tungmetaller og andre miljøgifter og krever en oppgraderingsprosess før det kan omdannes til flytende råolje. Det Schindler påpeker, er at de luftbårne utslippene kommer nettopp fra denne oppgraderingsprosessen, som altså må til for å omdanne den seige asfaltlignende bitumen til et råoljeprodukt. Statoil kan ikke unnlate å ta ansvar for disse utslippene selv om de selv ikke står for oppgraderingen, sier Rasmus Hansson.

Tvilsom rapport frikjenner industrien
Et statsstøttet og industrifinansiert kanadisk byrå kalt RAMP, publiserte i 2009 en rapport som sa at konsentrasjonen av giftstoffer var nesten uforandret sammenlignet med før tjæresandutvinningen begynte. Schindler på sin side mener dette materialet ”bryter hver eneste regel” når det gjelder langsiktige studier. Den nye undersøkelsen har blant annet tatt prøver både oppstrøms og nedstrøms. Disse funnene samsvarer med industriens egne oppgitte tall for utslipp. Sammenlikning av de to motsiende rapportene viser at styresmaktene er med på å undergrave påvirkning av tjæresandaktiviteten.

Hårreisende
Myndighetenes regulering og overvåkning av utslippene er ikke tilfredsstillende. Det er helt hårreisende at det tar så mange år og en uavhengig forsker for å dokumentere utslippene. Dette viser at Canadas myndigheter er styrt av oljeinteressene i området og ikke tar ansvar for å dokumentere påvirkningen på miljø. Som alle andre steder hvor næringsaktører opererer uten tilstrekkelig myndighetskontroll, må næringsaktører selv ta et ansvar, sier Rasmus Hansson.

Schindler: -Si stopp nå!
Dr. David Schindler mener selv at det som kommer fram i denne rapporten tilsier at all videre utbygging i området må stanses inntil problemene med å få redusert disse utslippene er løst.
Schindler har også tatt prøver fra snøen. Disse prøvene dokumenterer betydelige mengder med luftbåren forurensing. Denne forurensingen kommer først og fremst fra oppgraderingsprosessen, som må til for å gjøre bitumen om til et flytende råstoff. Schindler mener denne forurensingen burde være enkelt for oljeindustrien å redusere, da dette er basert på tilgjengelig teknologi. For vannforurensingen etterlyser Schindler, som følge av funnene, strengere restrisksjoner for å hindre at dette fortsetter.

Giften samler seg opp i fisk
Giftstoffene i vannet akkumuleres i fisken som lever i elvene nedstrøms for tjæresandvirksomheten. En konsentrasjon i vannet på en per milliard tilsvarer en konsentrasjon på en per million i fisken. Altså tusen ganger høyere. Schindler ser på dette som bekymringsfullt da folket som bor i disse områdene er avhengige av fiske.
Urbefolkningsgrupper som lever nedstrøms for oljesandsvirksomheten og medisinske eksperter har i lengre tid varslet om overhyppighet av visse typer sjeldne kreftformer. Schindlers studie gjør ikke noen vurdering av denne sammenhengen, men bekrefter økte konsentrasjoner av en rekke kreftfremkallende stoffer. Det er åpenbart at denne sammenhengen nå må undersøkes, sier WWFs Rasmus Hansson.

Var i Norge i mai
Dr. David Schindler besøkte Norge i mai i år, der han hadde foredrag på et seminar arrangert av WWF og Greenpeace. Han hadde også et møte med Etikkrådet der han la fram hovedfunnene i sin forskning. For nærmere bekjentskap med Schindler, se presentasjonen som han gjorde når han var i Norge i mai i år. (Video nr tre).
Se CBC-news intervju med Schindler etter at rapporten ble sluppet. (Skriv inn ”Schindler” i søkefeltet for å finne filmen).  Se Reuters fremstilling av saken her!

Les og se NRK-klipp her.

Sammendrag av Dagsavisen’s oppfølging 24. august:

Statoil-topp Helge Lunds dagdrømmer om å kutte ut grønn energi, blir avvist av regjeringen. Energi og miljøpolitikere fra Ap truer med å bruke eiermakt.

Helgens uttalelse i NRK kommer som en stor overraskelse på olje- og energiminister Terje Riis-Johannesen. I flor ble det gjort en vedtektsendring om at Statoil skulle satse mer på fornybar energi i framtiden. Dette ble synliggjort i endringen fra å være et oljeselskap til å bli et energiselskap.

Til dagsavisen uttaler Riis-Johannesen: ”Jeg vil bare si at jeg mente alvor med vedtektsendringene vi gjorde i fjor, og at regjeringen har et sterkt ønske om å gjøre Statoil til et bredere energiselskap. Jeg legger til grunn at dette blir fulgt opp av ledelsen i Statoil”.

På Lunds uttalelse om at et oljeselskap ikke har de beste forutsetninget til å lykkes med fornybar energi sier Riis-Johannesen at olje- og gasselskapene med sin erfaring har en nøkkelrolle når det gjelder satsingen på offshore vind. ”Vi har lagt et løp og endret vedtektene med tanke på å gå i den retningen. Vil Statoil ha en annen retning krever det en stor og grundig prosess”.

Statoils kommunikasjonsdirektør, Jannik Lindbæk jr. sier at Statoil er et bøsnotert selskap som må stille krav til lønnsomhet. På spørsmål om Statoils holdning til statens innblanding svarer han avvisende, og henviser til statens prinsipper for eierstyring. Det Lindbæk trolig sikter til er denne passasjen: ”For private aksjonærer er det av særlig betydning at staten, som i mange selskaper er en dominerende eier, ikke opptrer slik at andre aksjonærers rettigheter eller økonomiske interesser påvirkes negativt”.

Representanter fra Ap, i Energi- og miljøkomiteen sier seg enig i at staten ikke skal blande seg inn i enkeltinvesteringer, men ser på spørsmålet om at Statoil skal ha en fornybar avdeling som en strategiske avgjørelse, og er et helt annet spørsmål. Komiteen mener staten må bruke den eierandelen den har for å sikre fortsatt satsing på fornybar energi. ”Staten må ikke glemme hvilket samfunnsansvar de har”.

Les mer om saken i media: Teknisk ukeblad og Aftenbladet.

Som du vet, er jeg glad i Norge og har stor respekt for landet og dets borgere, inkludert dine personlige ambisjoner om å beskytte klimaet. Ditt regnskogsinitiativ er et glimrende eksempel på lederskapet verden trenger.

Likevel, og særlig i lys av dette, er jeg skuffet over å høre at Statoil, Norges statseide oljeselskap, opptrer så bakstreversk gjennom sin strategiske beslutning om å investere i Canadas destruktive tjæresandutvinning. Som den mest energikrevende oljeutvinningsprosessen på kloden representerer dette det verste av hva vi gjør mot planeten for å forlenge vår globale avhengighet av fossilt drivstoff.

Det er fortsatt mulig å stabilisere klodens klima, men en avgjørende forutsetning er at tjæresandressursene forblir i grunnen. De enorme klimagassutslippene som utløses om denne ressursen åpnes vil skyve klimasystemet over avgjørende vippepunkter.

Statsminister, verden har nådd et kritisk punkt i klimadebatten. Vi kan enten tillate våre oljeselskaper å ta i bruk de aller mest forurensende fossile ressursene, eller begynne å gjøre noe med vår destruktive avhengighet. Vi har et desperat behov for lederskap denne gangen. Jeg er overbevist om at du kan gi verden dette lederskapet. Ikke la meg ta feil.

Som eier av to tredeler av aksjene i Statoil, ber jeg deg derfor om å avslutte Norges engasjement i den farlige, skitne og destruktive utvinningen av tjæresand i dag. Statoil kan gjerne smykke seg med å være mer ansvarlig enn andre oljeselskaper, men det blir aldri godt nok i tjæresanden: Hvis vi utvinner og bruker denne ressursen, blir det ingen bærekraftig framtid for dagens unge mennesker.

Jeg ser fram til mitt besøk til Norge i juni. Jeg håper det kan bli en anledning til å feire norsk lederskap i ansvarlig miljøpolitikk.

James E. Hansen, Professor ved Columbia University og Columbia’s Earth Institute, medlem av USAs Vitenskapsakademi, bestefar og vinner av Sofieprisen 2010.

Staten kan i følge allmennaksjeloven, eierskapsmeldingen, EØS-avtalen og Grunnloven ta aktivt ansvar for å trekke seg ut av tjæresand. Rettslig sett er Statens handlingsrom vidt. Hvordan det brukes beror på et verdivalg. Les en oppdatert versjon av det oppsiktsvekkende foredraget dr. juris Beate Sjåfjell hadde på Stortinget 10 mai 2010.

Se også oppslag i Dagbladet og Finansavisen som omtaler temaet.

Av: Førsteamanuensis dr. juris Beate Sjåfjell
Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet i Oslo
beate.sjafjell@jus.uio.no

Rettslig rammeverk
Hva er de rettslige rammer for Staten som aksjonær i Statoil? Kan Staten beslutte at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandsprosjektet? Eller er det riktig – slik Olje- og energidepartementet svarte i januar i år i forbindelse med KrFs dok. 8-forslag – at allmennaksjeloven hindrer Statens inngripen?

Allmennaksjeloven og aksjonærers profitt
La meg begynne med å oppklare en vanlig misforståelse: At Statoil er forpliktet etter allmennaksjeloven til å maksimere aksjonærenes profitt. Statoil skal ivareta selskapets interesse, og som en ledd i dette skal selskapet ha profitt for investorene som en del av sitt mål. Statoil er m.a.o. forpliktet til å søke å skape, men ikke nødvendigvis maksimere, profitt (også) for investorene. Det er bred enighet i norsk selskapsrett om at det er det langsiktige investorperspektivet som selskapet skal styres etter.

I dette langsiktige investorperspektivet kan styret/ledelsen i Statoil legge vekt på andre interesser enn profitt for aksjonærene. Faktisk må andre interesser enn aksjonærenes ivaretas for best mulig å kunne skape profitt for investorene: Selskapet må forholde seg til ansatte, leverandører og andre kreditorer, kunder, lokalsamfunnene og – med tanke på selskapets omdømme – det globale samfunnet.

Generalforsamlingens kompetanse
Så til spørsmålet om Staten etter allmennaksjeloven kan bruke sin posisjon som majoritetsaksjonær til å vedta på Statoils generalforsamling at selskapet skal trekke seg ut av tjæresandsprosjektet. Svaret er utvilsomt ja.

Det følger av loven at aksjonærene utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan instruere styret også i enkeltsaker, så fremt saken er meldt til styret en uke før generalforsamlingen avholdes. Det er to typer unntak fra dette: For det første er det visse beslutninger av bedriftsforsamlingen som generalforsamlingen ikke kan overprøve, bl.a. investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser. Statoils investering i tjæresandsprosjektet er imidlertid etter det som er opplyst basert på et vanlig styrevedtak og faller ikke inn under dette unntaket. For det andre må ikke generalforsamlingen gripe inn så ofte og så mye at generalforsamlingen i realiteten overtar styrets eller daglig leders rolle. Innenfor denne rammen kan staten som majoritetsaksjonær vedta nesten hva som helst på generalforsamlingen, så lenge det ikke rokker ved målet om å ivareta selskapets interesse hvor profitt (men ikke nødvendigvis maksimering av profitt) for investorene er en del av målet; m.a.o. så lenge det er fornuftsbaserte forretningsavgjørelser. Generalforsamlingen har et større spillerom enn styret, fordi styret må forholde seg til generalforsamlingsvedtak mens generalforsamlingen normalt kan instruere styret.
Når Olje- og energidepartementet svarer KrFs dok. 8-forslag med å si at i følge ”de formelle rammene gitt i allmennaksjeloven skal ikke aksjeeierne, … gripe inn i saker som ligger under styrets kompetanseområde” blir det dermed altfor vidtrekkende og i sin sammenheng direkte villedende.

Departementet peker også på hensynet til minoritetsaksjonærene. Staten har drøye to tredjedeler av aksjene i Statoil. Likhetsprinsippet og allmennaksjelovens forbud mot misbruk av dominerende stilling rammer imidlertid ikke et evt. vedtak om at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandsprosjektet. Forbudet skal forhindre at dominerende aksjonær skaffer seg eller andre en urimelig fordel på selskapets eller andre aksjonærers bekostning. Her er det ikke snakk om å skaffe noen en uberettiget fordel. Et vedtak om at Statoil skal ut av tjæresandsprosjektet vil være en alminnelig forretningsmessig beslutning, tatt i et langsiktig perspektiv hvor også hensynet til selskapets omdømme vektlegges.

Eierskapsmeldingen
SV ser på sin side ut til å mene at eierskapsmeldingen forhindrer at Staten bruker sin aksjonærposisjon i Statoil til å instruere selskapet om å trekke seg ut av tjæresandsprosjektet. Det er imidlertid vanskelig å se at eierskapsmeldingen (St.meld. nr 13 (2007-2007) ”Et aktivt og langsiktig eierskap”) er en sperre her. Tvert imot styrker eierskapsmeldingen argumentet for at staten kan og bør bruke sin posisjon til å trekke seg ut. Staten skal, slik allerede tittelen på eierskapsmeldingen viser, være en aktiv og langsiktig aksjonær og ”bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling”. Staten skal i følge meldingen ha en ”aktiv holdning også til selskapenes vekst og planer når det gjelder nyinvesteringer …”. Meldingen fremhever at selskaper som skal være konkurransedyktige over tid må ivareta hensyn som går lenger enn ”kortsiktig profittmaksimering”. Selskaper hvor Staten er aksjonær må være bevisst sitt samfunnsansvar og ”håndtere miljømessige hensyn godt”. Dessuten: ”Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet”. Om miljøhensyn sies det videre i meldingen: ”Langsiktig verdiskaping forutsetter effektiv bruk av ressurser og minimalisering av negativ påvirkning på det ytre miljø. … Produktutvikling, produksjon, distribusjon og etterbruk av selskapets produkter må tilpasses en langsiktig ansvarlig samfunnsutvikling med minst mulige miljøbelastninger”.

EØS-avtalen forhindrer heller ikke aktivt eierskap
Heller ikke EØS-avtalen er til hinder for at Staten bruker sin aksjonærposisjon til å trekke Statoil ut av tjæresandsprosjektet. Den korte omtalen av EØS-avtalens betydning i eierskapsmeldingen er i så måte egnet til å forvirre: omtale av statsstøtteforbudet blandes sammen med spørsmålet om hvordan Staten kan utøve sin aksjonærmakt. Å søke profitt på en slik måte at det også tar miljøhensyn er tillatt for staten slik det er tillatt for andre aksjonærer, og slik det er tillatt for selskapene.

Staten, Statoil og klima
Om Staten bør sørge for at Statoil trekker seg ut er et annet spørsmål. Gode grunner taler for: Hensynet til klimaet og oppnåelsen av det globale togradersmålet, hensynet til det lokale miljøet i Canada og nødvendigheten av å frigjøre oss fra oljeøkonomien. Som et argument mot å trekke Statoil ut av tjæresandsprosjektet nevnes gjerne at andre selskaper bare vil komme inn i stedet. I det globale perspektivet er Norge imidlertid avhengig av et godt omdømme for å få andre land med på avtaler som vil redusere klimautslippene. Dette støttes av eierskapsmeldingen: ”(S)elskaper med statlig eierskap bør være ledende innen arbeidet med samfunnsansvar. … staten vil kunne få svekket legitimitet, for eksempel … i saker som angår utenrikspolitikken dersom den ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder på dette området”.

Grunnloven støtter avgjørelser som gir et levelig klima
Grl. § 110b som gir enhver, inkludert våre etterkommere, rett til et levelig klima, er et støtteargument for at Staten skal bruke sin posisjon til å sørge for at Statoil trekker seg ut. Grl. § 19 gir Stortinget hjemmel til å instruere Regjeringen om å instruere Olje- og energidepartementet om å sørge for at det fattes vedtak på Statoils generalforsamling om å trekke selskapet ut av tjæresandsprosjektet.

Rettslig sett er Statens handlingsrom vidt. Hvordan det brukes beror på et verdivalg.

Å satse titalls milliarder på utvinning av tjæresand er et strategisk valg som ikke er forenlig med Statoils egne retningslinjer for bærekraftig utvikling og miljø. Investeringene i tjæresand bidrar til en uønsket økning i klimautslippene, og er ikke i tråd med de internasjonale målsetningene om at temperaturen på verdensbasis ikke må øke med mer enn maksimalt 2 °C.

Som medeiere i Statoil mener vi derfor selskapet bør trekke seg ut av dagens tjæresandaktiviteter i Canada, og heller bruke våre felles ressurser på mer fremtidsrettede aktiviteter. Vi ber deg ta ansvar for at statens stemme, som også er vår stemme, går inn for å trekke Statoil ut av tjæresand i Canada på Statoils generalforsamling 19. mai.

Vennlig hilsen,
WWF
Greenpeace
AUF – Arbeidernes Ungdomsfylking
FIVAS – Foreningen for internasjonale vannstudier
Framtiden i Våre Hender
Framtiden i Våre Hender Jæren
Friends Fair Trade
Grønn Hverdag
Hjemmespikra Sanger
Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkepartis Ungdom
Natur og Ungdom
Norges Naturvernforbund
Norsk Tjenestemannslag – Sentraladministrasjonen
Rød Ungdom
Sosialistisk Ungdom
Spire
Unge Venstre
Venstre

Klikk på linkene under for å se video fra seminaret

1. Introduction by Nina Jensen, WWF
2. Melina Laboucan-Massimo, Cree First Nation
3. David Schindler, University of Alberta
4. Introduction to clip from Tipping Point
5. Videoclip from coming documentary Tipping Point
6. George Poitras, leader Mikisew Cree First Nation
7. Arild Skedsmo, WWF
8. Dr Dag O. Hessen, University of Oslo
9. Julie Songstad Andersland, Storebrand
10. Truls Gulowsen, Greenpeace

Regjeringen med stikk motsatt budskap

Beate Sjåfjells vurdering står i skarp motsetning til hva representanter for regjeringen tidligere har gitt uttrykk for. Senest i februar i år skrev olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en kommentar til Stortingets Energi- og Miljøkomité at det var hans klare oppfatning at ”det ikke er forenlig med regler og prinsipper for god eierstyring om staten som eier skulle overstyre selskapet i enkeltprosjekter” som tjæresand.

- Helt uproblematisk å trekke Statoil ut

På seminaret gikk Sjåfjell gjennom en serie juridiske spørssmålsstillinger knyttet til Statoils engasjement i kanadisk tjæresand. På punkt etter punkt presenterte hun andre vurderinger enn de regjeringen og andre politikere har vist til, som begrunnelse for ikke å gripe inn overfor Statoils tjæresandprosjekt. Verken allmennaksjeloven, Stortingsmeldingen om eierskap, EØS-rett eller innarbeidede prinsipper for eierstyring er til hinder for å trekke Statoil ut, ifølge selskapsrettsforskeren.
- Juridisk vil det være helt uproblematisk dersom Regjeringen som hovedaksjonær stemmer for å trekke Statoil ut av tjæresand på selskapets generalforsamling, sa Beate Sjåfjell.

- Ikke konflikt med allmennaksjeloven

Det har tidligere vært hevdet at staten som majoritetsaksjonær ikke kan vedta at Statoil skal trekke seg ut, uten å komme i konflikt med allmennaksjelovens bestemmelser om beskyttelse av mindretallsaksjonærer. Sjåfjell presenterte to argumenter mot dette synet:

- For det første er ikke Statoil forpliktet etter allmennaksjeloven til å maksimere aksjonærenes profitt på kort sikt, derimot skal selskapet sørge for avkastning for sine aksjonærer i et langsiktig perspektiv. For det andre er det slik at de begrensningene som gjelder for majoritetsaksjonærer, handler om å forhindre at disse skaffer seg urettmessige fordeler på bekostning av selskapet eller andre aksjonærer. Det kan det ikke være snakk om i et tilfelle som dette, sa Sjåfjell.

Sjåfjells analyse viser at Olje- og Energidepartementet har lagt feil argumenter til grunn for avvisingen av å bruke sin eiermakt overfor Statoil i denne saken. Les innstillingen fra Energi- og Miljøkomiteen med vedlagt brev fra OED

Eierskapsmelding og EØS-rett gir klar bane

Heller ikke i Stortingsmeldingen om eierskap er det noe som forhindrer at staten trekker Statoil ut av tjæresanden, ifølge Beate Sjåfjell.

- Eierskapsmeldingen ber om aktivt og langsiktig eierskap med høye etiske standarder i selskaper hvor staten er inne som aksjonær. Det har vært argumentert med at Statoils investering i tjæresand er et enkeltprosjekt som aksjonærene ikke bør ta stilling til. Men eierskapsmeldingen støtter faktisk at staten skal sørge for at selskapene styres med et langsiktig perspektiv, hvor det tas tilbørlig hensyn til miljøet. Tjæresandsprosjektet må kunne behandles på generalforsamlingen som et spørsmål om selskapets strategi, og også som enkeltprosjekt vil staten kunne ta stilling til om Statoil skal trekke seg ut, uten å komme i konflikt med jussen på området, sa Sjåfjell.

Heller ikke i EØS-rett eller i allment aksepterte prinsipper for eierstyring vil det være noe som hindrer regjeringen i å stemme for å trekke Statoil ut av tjæresand under generalforsamlingen, fortalte Beate Sjåfjell seminardeltakerne på Stortinget.

WWF og Greenpeace ber staten trekke Statoil ut

Statoils generalforsamling foregår i Stavanger 19. mai. De to globale miljøorganisasjonene WWF og Greenpeace har kjøpt aksjer i Statoil, og på generalforsamlingen vil aksjonærene bli presentert for et forslag fra organisasjonene om å trekke selskapet ut av tjæresand.

Under mottoet ”Vi eier Statoil” driver de to organisasjonene i disse dager en kampanje for å få regjeringen til å stemme for forslaget om å trekke Statoil ut.